Første veterinærbesøk for valp eller kattunge
Når bør du bestille time, hva må du ha med og hva sjekkes? Slik forbereder du deg trygt til valpens eller kattungens første veterinærbesøk.
Oppdatert 18. november 2026 · 4 min lesetid

Det aller første veterinærbesøket setter tonen for alle fremtidige kontroller. Det er også nå helseprogrammet til valpen eller kattungen din virkelig starter. Med litt forberedelser får du klare svar på alt du lurer på, og kjæledyret ditt sitter igjen med en god opplevelse.
Når bør du bestille time?
Ideelt sett bør besøket skje i løpet av den første uken etter at du har fått det nye familiemedlemmet hjem – selv om den lille virker frisk og rask, og selv om neste vaksine ikke forfaller helt ennå. Veterinæren får etablert et godt utgangspunkt for helsen, og du får svar på spørsmålene dine før vanene setter seg.
Ikke vent på denne rutinetimen dersom noe virker galt. Gjentatt oppkast, diaré, manglende matlyst, hosting, rennende øyne eller nese, eller uvanlig slapphet hos et ungt dyr er tegn på at du må ringe klinikken samme dag.
Hva du bør ha med
- Helseboken eller passet, med oversikt over vaksiner som allerede er gitt.
- Datoer og navn på tidligere behandlinger: ormekurer, flått- eller loppemidler og eventuelle medisiner.
- Papirer på mikrochipen samt kjøpe- eller adopsjonskontrakten.
- Navnet på fôret du bruker, og hvor store porsjoner du gir.
- En liste med spørsmålene dine, pluss ting du har lagt merke til: matlyst, avføring, kløing eller nysing.
- Noen skikkelig gode favorittgodbiter.
Hør gjerne med klinikken når du bestiller om de ønsker at du tar med en fersk avføringsprøve.
På reisen dit bør kattungen sitte i et lukket transportbur med et velkjent teppe i bunnen. En valp bør ha på seg halsbånd eller sele og bånd, men på venterommet bør du holde den på fanget eller i armene: Før vaksinene er fullført, bør den verken gå rundt på gulv der syke dyr kan ha gått, eller hilse på andre pasienter.
Hva veterinæren undersøker
Den første konsultasjonen er en grundig helsesjekk fra snute til haletipp:
- Vekt og allmenntilstand, som utgjør det første punktet på vekstkurven.
- Øyne, ører og nese: sjekk for utflod eller øremidd.
- Munnhule: melketenner, bitt og gane.
- Hjerte og lunger lyttes på med stetoskop for å oppdage eventuelle medfødte bilyder.
- Mage og navle, for å utelukke navlebrokk.
- Hud og pels: etter tegn på lopper, flass, hårløse flekker eller sår.
- Bein og ledd, og hvordan dyret beveger seg.
- Hos hanner: om begge testiklene har kommet ned i pungen.
- Mikrochipen leses av med en skanner for å kontrollere at ID-nummeret stemmer med papirene.
Avhengig av alder og hva som er gjort tidligere, setter veterinæren vaksine, skriver ut ormekur og planlegger veien videre.
Spørsmål det lønner seg å stille
- Hvilke vaksiner trenger kjæledyret mitt her vi bor, og når skal neste vaksine tas?
- Hvor ofte bør jeg gi behandling mot innvollsorm, lopper og flått?
- Er vekten passe? Hvor mye mat bør jeg gi, og hvor lenge skal valpen eller kattungen spise vekstfôr?
- Når bør vi vurdere kastrering eller sterilisering?
- Er mikrochipen registrert i mitt navn, og hvordan oppdaterer jeg kontaktinformasjonen min?
- For valper: Når kan vi gå turer ute og hilse på andre hunder? Anbefaler du et bestemt valpekurs?
- Hvilke symptomer krever akutt hjelp, og hvem kontakter jeg på kveldstid eller i helger?
Skriv ned svarene underveis i timen. Mye er glemt innen du har rukket å gå ut til bilen.
Slik gjør du det til en god opplevelse
Et dyr som sitter igjen med en god opplevelse fra første stund, er mye enklere å undersøke resten av livet. Noen enkle vaner gjør underverker:
- Venn dyret til transportburet på forhånd: La det stå åpent i stua noen dager i forveien med et mykt teppe og noen godbiter oppi, slik at det blir en trygg hule og ikke et faresignal.
- Tren på håndtering hjemme: Ta på potene, kikk i ørene og løft på leppene i noen få sekunder av gangen, etterfulgt av ros og belønning.
- Vær forsiktig med store måltider rett før bilturen hvis kjæledyret lett blir bilsykt, men spar godbitene til selve undersøkelsen.
- Bevar roen selv: Snakk med vanlig stemme, og la kjæledyret få snuse litt på undersøkelsesbordet og veterinæren før sjekken starter.
- Belønn jevnlig: Får dyret en godbit i det rette øyeblikket, merker det ofte knapt at sprøyten settes.
- For kattunger: Plasser buret opp fra gulvet og unna hunder på venterommet, gjerne med et håndkle over dersom den virker stresset.
Mange klinikker setter også stor pris på korte «kosebesøk»: Dere stikker bare innom, dyret går en tur på vekta, får en godbit og går ut igjen. Ingen sprøyter, bare gode minner.
Etter veterinærbesøket
Dersom kjæledyret ditt fikk vaksine, kan det være litt ekstra trøtt eller ømt rundt stikkstedet de neste 24 til 48 timene. Dette er helt normalt. Hevelser i ansiktet, gjentatt oppkast eller pustevansker er derimot ikke normalt – da må du kontakte veterinæren med en gang.
Før du glemmer detaljene, bør du notere ned neste avtaler: revaksinering, neste ormekur og neste veiing.
Hold oversikten med Medika
Det første besøket fører med seg mange nye datoer, råd og papirer på én gang. I Medika kan du legge inn time under Veterinærbesøk sammen med notatene dine, registrere vaksinen under Vaksiner med dato for neste påfyll for å få en varsling under Påminnelser, og legge til ormekuren under Behandlinger med et fast intervall. Du kan også ta bilde av resepter eller helseattester under Medisinske dokumenter, og legge inn vekten under Vekt, slik at den danner det første punktet på vekstkurven.
Denne artikkelen er kun ment som informasjon og erstatter ikke råd fra veterinær. Er du usikker på kjæledyrets helse, bør du kontakte veterinær.


