Tannpleie for hund: Slik holder du tennene friske

Tannpuss, tyggebein, tegn på tannkjøttbetennelse og tannrens: enkle råd for å ta vare på hundens tenner og oppdage problemer tidlig.

Dårlig ånde hos hunder er så vanlig at mange eiere tror det skal være slik. Det stemmer ikke: som oftest er det det første tegnet på tannsykdom, et av de hyppigste helseproblemene veterinærer ser hos voksne hunder. Den gode nyheten er at noen få minutters stell, et par ganger i uken, gjør en enorm forskjell.

Hvordan tannsykdom oppstår

Etter hvert måltid legger det seg et mykt lag med bakterier på tennene, kalt plakk. I løpet av noen dager forkalker det seg og blir til tannstein – det gulbrune belegget som ingen tannbørste klarer å fjerne.

Langs tannkjøttkanten fører bakteriene til tannkjøttbetennelse (gingivitt): tannkjøttet blir rødt, hovent og blør lett. På dette stadiet er tilstanden fortsatt reversibel. Får det utvikle seg fritt, kryper infeksjonen inn under tannkjøttet og ødelegger vevet og kjevebeinet som holder tannen på plass. Dette kalles periodontitt: det er smertefullt, irreversibelt, og årsaken til at tenner til slutt løsner eller faller ut.

Små raser og hunder med flate snuter, der tennene står tett i en liten kjeve, rammes oftest og tidligst. Men ingen hunder slipper helt unna.

Tannpuss: vanen som fungerer best

Ingenting slår tannbørsten, fordi den fjerner plakket før det rekker å bli til tannstein.

  • Hvor ofte: Hver dag er ideelt. Noen ganger i uken hjelper også godt; bare en gang iblant har derimot liten effekt.
  • Tannkrem: Bruk en som er laget for hunder. Bruk aldri tannkrem for mennesker: Den skal ikke svelges, og den kan inneholde fluor, såpestoffer og i noen tilfeller xylitol – et søtningsstoff som er giftig for hunder.
  • Tannbørste: En myk tannbørste eller en fingertannbørste.

Gå frem trinn for trinn over en uke eller to: La hunden smake på tannkremen, løft deretter på leppen og berør tennene forsiktig, puss så et par tenner, og til slutt hele munnen. Konsentrer deg om utsiden av tennene, langs tannkjøttkanten, med små, milde sirkelbevegelser. Ikke glem de store jekslene bakerst i munnen, for der samler det seg mest tannstein. Du trenger ikke å åpne kjeven på vidt gap. Hold øktene korte, og avslutt alltid med ros og belønning.

Det beste er å starte allerede i valpetiden, når de blivende tennene bryter frem og alt oppleves som en lek, men også voksne hunder kan lære seg dette. Hvis tannkjøttet allerede er rødt eller sårt, bør du la veterinæren ta en titt først: Å pusse på en vond munn vil bare gjøre hunden redd for tannbørsten.

Tyggebein, spesialfôr og andre hjelpemidler

Disse produktene er et supplement til tannpussen, ikke en erstatning.

  • Tyggepinner og spesialfôr for tannhelse virker ved at de skraper mekanisk mot tennene. Effekten varierer mye: Spør veterinæren hvilke som har dokumentert effekt, og husk å trekke dem fra den daglige fôrrasjonen.
  • Vannbadstilsetninger, geler og pulver kan hjelpe noe, særlig for hunder som nekter plent å la seg pusse.
  • Unngå veldig harde gjenstander: Margbein, gevir, klover, steiner og leker av hard nylon fører ofte til tannfrakturer. En enkel tommelfingerregel: Hvis du ikke kan lage et merke i overflaten med neglen, er det for hardt for hundens tenner.

Tegn på at dere bør oppsøke veterinær

Sjekk munnen til hunden din én gang i måneden ved å løfte på leppene på begge sider. Bestill en time hvis du oppdager:

  • vedvarende dårlig ånde;
  • rødt, hovent eller blødende tannkjøtt;
  • tykke, gule eller brune belegg;
  • en løs, knekket eller misfarget tann;
  • at hunden tygger kun på én side, mister mat ut av munnen, eller vegrer seg for harde leker eller tørrfôr;
  • overdreven sikling, eller at den gnir poten mot snuten;
  • en hevelse under øyet, noe som kan tyde på en tannrotbyll.

Ikke vent på at hunden slutter å spise: De fleste hunder fortsetter å spise selv om de har store tannsmerter.

Profesjonell tannrens

Når tannsteinen først har lagt seg, er det bare en veterinær som kan fjerne den. En grundig tannrens gjøres i narkose, og det er det gode grunner til: Det er den eneste måten å rengjøre skikkelig under tannkjøttkanten på, der selve sykdommen sitter. I tillegg kan veterinæren undersøke hver enkelt tann, ta tannrøntgen ved behov og trekke tenner som ikke kan reddes. Til slutt poleres tennene for å gjøre det vanskeligere for nytt plakk å feste seg.

Før inngrepet undersøker veterinæren hunden og anbefaler gjerne en blodprøve, spesielt for eldre dyr. Tannrens som tilbys uten narkose, skraper bare bort det synlige belegget på tannen: Munnen ser kanskje renere ut, men betennelsen fortsetter å herje under tannkjøttkanten. Derfor frarådes denne metoden sterkt av veterinærorganisasjoner.

Hvor ofte trengs tannrens? Det er helt individuelt. Noen små hunder må rense tennene hvert eller annenhvert år, mens andre trenger det ytterst sjelden. Veterinæren gir deg en vurdering på den årlige helsekontrollen. Og ettersom plakk dannes på nytt i løpet av noen timer, starter dere opp igjen med tannpussen så snart munnen har grodd.

Hold oversikt over hundens tannhelse

Tannsykdom utvikler seg gradvis, og det gjør den lett å overse. I Medika kan du legge til et bilde av hundens tenner og tannkjøtt fra tid til annen for å sammenligne over tid, notere observasjoner og føre opp hvert veterinærbesøk med hva som ble sagt om munnen – inkludert datoen for forrige tannrens. Tannjournaler eller kostnadsoverslag kan oppbevares trygt sammen med de andre dokumentene i profilen.

Denne artikkelen er kun ment som informasjon og erstatter ikke råd fra veterinær. Er du usikker på kjæledyrets helse, bør du kontakte veterinær.